Historisk og kulturell kontekst
«Bevisst dans», slik den eksisterer i dag, er dypt forankret i en lang og mangfoldig historie med rituell bevegelse, fellesskap og åndelig uttrykk. På tvers av kulturer og århundrer har dans tjent som et kraftig verktøy for helbredelse, historiefortelling og gruppesamhold. Den moderne bevisste dansebevegelsen henter inspirasjon fra disse forfedrestradisjonene samtidig som den integrerer moderne innsikter fra psykologi, somatikk og ekspressiv kunst.
Gammel opprinnelse og ritualer
Fra forhistoriske samfunn til etablerte sivilisasjoner ble dans brukt til å få kontakt med det guddommelige, uttrykke sorg eller feiring, og forene samfunn i felles ritualer. Antropologer har bemerket at rytmisk bevegelse og kollektiv dans er nesten universell menneskelig atferd – sentralt i seremonier som overgangsritualer, sesongmessige overganger og åndelig helbredelse.[1]
Eksempler inkluderer transedansene til san-folket i det sørlige Afrika, spinnritualene til sufi-mystikere og trommebaserte seremonier blant afro-brasilianske og indianske tradisjoner.[2] Disse praksisene hadde ofte som mål å indusere endrede bevissthetstilstander for kollektiv helbredelse, åndelig innsikt eller sosial tilknytning.
Se: Gamle opprinnelser og ritualer
Evolusjon til moderne bevisst dans
På 1900-tallet dukket dans opp igjen som et helbredende verktøy gjennom terapeutiske disipliner som danse-/bevegelsesterapi (DMT), banebrytende av skikkelser som Marian Chace, Mary Whitehouse og Trudi Schoop. Disse utøverne anerkjente at bevegelse kunne brukes til å få tilgang til følelser, frigjøre traumer og støtte integrering.[3]
På 1970- og 1980-tallet begynte også ikke-kliniske bevisste dansepraksiser å ta form. Gabrielle Roths 5Rhythms og Anna Halprins bevegelsesbaserte kunstterapi la grunnlaget for en moderne bevegelse som vektla frihet, tilstedeværelse og transformasjon.[4] I de påfølgende tiårene dukket det opp nye modaliteter som Biodanza, Movement Medicine og Soul Motion, som inkorporerte ritualer, psykologi og kreativt uttrykk i tilgjengelige danseopplevelser.
Se: Evolusjon til moderne bevisst dans
Tverrkulturelle perspektiver
Samtidsbevisst dans reflekterer et bredt spekter av kulturelle påvirkninger. Mange praksiser låner fra afrikansk diasporabevegelse, urfolksseremonier, østlig filosofi og vestlige terapeutiske modeller. Selv om denne syntesen tillater innovasjon og inkludering, reiser den også spørsmål rundt kulturell tilegnelse og etisk bruk av forfedrenes kunnskap.
Tilretteleggere og lokalsamfunn etterlyser i økende grad kulturelt respektfulle rammeverk som hedrer opprinnelsen til bevegelsespraksiser og anerkjenner deres åndelige og historiske betydning.[5] Dagens globale dansescene inkluderer samtaler rundt avkolonisering, tilgjengelighet og bevaring av avstamningsbasert visdom sammen med åpen kildekode-kreativitet.
Se: Tverrkulturelle perspektiver
References
- ↑ Dunbar, R. (2014). How conversations around campfires came to be. Frontiers in Psychology, 5, 1135. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2014.01135
- ↑ Aldridge, D. (1996). Music therapy research and practice in medicine: From out of the silence. Jessica Kingsley Publishers.
- ↑ Levy, F. J. (1988). Dance movement therapy: A healing art. American Alliance for Health, Physical Education, Recreation and Dance.
- ↑ Roth, G. (1998). Maps to ecstasy: A healing journey for the untamed spirit. New World Library.
- ↑ Turino, T. (2008). Music as social life: The politics of participation. University of Chicago Press.
