Authentic Movement

From DanceResource.org
This is the approved revision of this page, as well as being the most recent.


Authentic Movement er en kontemplativ bevegelsespraksis fokusert på kroppslig bevissthet, indre lytting og relasjonell vitneforståelse. Den er karakterisert av spontan bevegelse som oppstår fra indre impulser, praktisert innenfor en klart definert beholder som inkluderer rollene som beveger og vitne.

Authentic Movement praktiseres internasjonalt i terapeutiske, pedagogiske, kunstneriske og kontemplative sammenhenger. Det beskrives ofte som en disiplin snarere enn en danseform, som vektlegger bevissthet, tilstedeværelse og meningsdannelse fremfor forestilling eller estetisk resultat.

Opprinnelse

Authentic Movement dukket opp på midten av 1900-tallet gjennom arbeidet til «Mary Starks Whitehouse', en danser og jungiansk analytiker. Whitehouse hentet inspirasjon fra moderne dans, dybdepsykologi og aktiv fantasi, og utviklet en praksis som koblet sammen ubevisst materiale, bevegelse og bevisst bevissthet.

Arbeidet hennes ble videreutviklet og formidlet av senere utøvere, inkludert «»Janet Adler»», som artikulerte Authentic Movement som en formell disiplin med etiske grunnlag, klart språk og langsiktige opplæringsløp.

Kjerneprinsipper

Authentic Movement er basert på flere kjerneprinsipper:

  • Indre impuls – bevegelse oppstår fra sansning, bilde, følelse eller impuls oppfattet internt.
  • Tilstedeværelse – vedvarende oppmerksomhet på levd erfaring i øyeblikket.
  • Vittne – en ikke-dømmende, mottakelig tilstedeværelse som observerer bevegelse uten tolkning.
  • Differensiering – dyrking av bevissthet om grenser mellom seg selv og andre, beveger og vitne.
  • Integrasjon – refleksjon over erfaring gjennom språk og mening etter bevegelse.

Praksisen prioriterer direkte erfaring og refleksjon fremfor instruksjon eller teknikk.

Øvelse

En typisk Authentic Movement-økt involverer:

  • en eller flere «bevegelsespersoner» som lukker øynene og følger indre impulser til bevegelse,
  • ett eller flere «vitner» som opprettholder en jordet, oppmerksom tilstedeværelse,
  • en periode med verbal refleksjon etter bevegelsesfasen.

Bevegelsespersonene planlegger eller koreograferer ikke bevegelse. I stedet tar de hensyn til kroppslige sanseinntrykk, følelser, minner og bilder etter hvert som de oppstår. Vitner observerer med tilbakeholdenhet og dyrker bevissthet om sine egne reaksjoner samtidig som de avstår fra tolkning eller inngripen.

Øktene kan praktiseres én-til-én, i små grupper eller i langtidsøvingsgrupper.

Vitnets rolle

Vitnets rolle er sentral i Authentic Movement. Vitneskap innebærer:

  • å følge den som beveger seg uten å dømme,
  • å opprettholde bevissthet om egne sanseinntrykk og projeksjoner,
  • å støtte trygghet, kontroll og klarhet i praksisrommet.

Over tid kan utøvere utvikle evnen til å være vitne til både andre og seg selv samtidig, noen ganger beskrevet som det «indre vitnet».

Språk og refleksjon

Etter bevegelsen engasjerer deltakerne seg ofte i muntlig refleksjon. Språket brukes forsiktig og bevisst, vanligvis med vekt på:

  • førstepersonsutsagn,
  • beskrivelser av direkte erfaring,
  • differensiering mellom observasjon, følelse og tolkning.

Denne refleksjonsfasen støtter integreringen av kroppsliggjort erfaring i bevisst bevissthet.

Opplæring og overføring

Authentic Movement formidles gjennom langtidsstudier i stedet for standardisert sertifisering. Opplæringsveier kan omfatte:

  • vedvarende personlig praksis,
  • veiledede praksisgrupper,
  • mentorskap og læretid,
  • studier av etikk, grenser og psykologisk bevissthet.

Noen organisasjoner og lærere beskriver Authentic Movement eksplisitt som en disiplin, med vekt på ansvar, inneslutning og etisk klarhet.

Bruksområder

Authentic Movement brukes i en rekke sammenhenger, inkludert:

  • psykoterapi og rådgivning,
  • danse- og bevegelsesundervisning,
  • somatisk og ekspressiv kunstpraksis,
  • kontemplativ og åndelig utforskning,
  • kreativ og performativ forskning.

Forhold til bevisst dans

Authentic Movement er nært knyttet til det bevisste dansefeltet gjennom sin vektlegging av bevissthet, kroppsliggjøring og ikke-dømmende innstilling. Den skiller seg fra mange bevisste dansepraksiser ved minimal bruk av musikk, fravær av gruppedansstrukturer og sterkt fokus på vitneforståelse og refleksjon.

Det har betydelig påvirket senere bevegelsesmeditasjonspraksiser, somatisk psykologi og kroppsliggjorte kontemplative disipliner.

Eksterne lenker