Vitenskapelig forskning og bevis
«Bevisst dans» blir i økende grad anerkjent i akademiske og kliniske sammenhenger for sine mangesidige helsefordeler. Forskning som spenner over psykologi, nevrovitenskap, antropologi og bevegelsesterapi gir økende bevis på at mindful, friformsbevegelse kan gi betydelig støtte til emosjonell regulering, stressreduksjon, fysisk helse og sosial tilknytning.[1]
Nevrovitenskap og bevisst dans
Bevisst dans aktiverer nevrale kretser knyttet til motorisk koordinasjon, følelser og belønning. Hjerneavbildningsstudier viser at dans stimulerer regioner som basalgangliene og prefrontal cortex, mens rytmisk gruppebevegelse øker endorfinfrigjøring og sosial tilknytning.[2][3]
Se: Nevrovitenskap og bevisst dans
Psykologisk og mental helseforskning
Tallrike studier fremhever de positive effektene av bevisst dans på angst, depresjon, mindfulness og emosjonsregulering. Deltakerne rapporterer ofte økt tilstedeværelse, motstandskraft og tilgang til flyttilstander. Forskning som sammenligner bevegelse med tradisjonell meditasjon har til og med vist større økning i mindfulness gjennom dans.[4][5][6]
Se: Psykologisk og mental helseforskning
Forskning på fysisk helse
Dans forbedrer kardiovaskulær funksjon, koordinasjon, fleksibilitet og nevromuskulær kondisjon. Forskning med eldre voksne viser at dans forbedrer balanse og kognitiv helse samtidig som den reduserer fallrisikoen.[7] Bevisst dans, som en lav-effekt og selvstyrt praksis, er tilgjengelig for et bredt spekter av befolkninger.
Antropologiske og sosiologiske bevis
Fra gamle rituelle danser til moderne fellesskapspraksiser har dans tjent som et verktøy for gruppesamhold, sosial tilknytning og emosjonell bearbeiding gjennom menneskets historie. Antropologer har identifisert dans som et kulturelt universelt element og en sentral del av delt identitet og helbredende ritualer.[8]
Se: Antropologiske og sosiologiske bevis
Pågående forskning og kunnskapshull
Til tross for lovende funn, er forskningen på bevisst dans fortsatt underutviklet på enkelte områder. Fremtidige studier er nødvendige for å forstå langsiktige effekter, dosering, mangfold i populasjoner og modalitetsspesifikke utfall. Det er også behov for grundige kliniske studier som skiller bevisst dans fra andre typer fysisk eller terapeutisk aktivitet.
Se: Pågående forskning og kunnskapshull
Academic Papers and Articles
En samlet og voksende samling av fagfellevurderte studier, teoretiske essays og rapporter fra praktikere som informerer det vitenskapelige grunnlaget for bevisst dans. Dette biblioteket støtter studenter, tilretteleggere og forskere som søker evidensbasert materiale.
References
- ↑ Koch, S. C., et al. (2022). The therapeutic effects of dance movement, and their underlying neurophysiological mechanisms. Frontiers in Psychology, 13, 874312. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2022.874312
- ↑ Brown, S., Martinez, M. J., & Parsons, L. M. (2006). The neural basis of human dance. Cerebral Cortex, 16(8), 1157–1167. https://doi.org/10.1093/cercor/bhj057
- ↑ Tarr, B., Launay, J., & Dunbar, R. I. M. (2015). Silent disco: Dancing in synchrony leads to elevated pain thresholds and social closeness. Evolution and Human Behavior, 36(4), 294–301. https://doi.org/10.1016/j.evolhumbehav.2015.01.004
- ↑ Meekums, B., Karkou, V., & Nelson, E. A. (2015). Dance movement therapy for depression. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2015(2), CD009895. https://doi.org/10.1002/14651858.CD009895.pub2
- ↑ Pinniger, R., et al. (2013). Tango dance can reduce distress and insomnia in people with self-referred affective symptoms. American Journal of Dance Therapy, 35(1), 60–77. https://doi.org/10.1007/s10465-012-9141-y
- ↑ Maciejewski, D. F., et al. (2018). The experience of flow in conscious dance: A global survey. International Journal of Environmental Research and Public Health, 15(6), 1248. https://doi.org/10.3390/ijerph15061248
- ↑ Keogh, J. W. L., et al. (2009). Dance-based exercise improves functional and cognitive outcomes in older adults. Journal of Aging and Physical Activity, 17(4), 409–425. https://doi.org/10.1123/japa.17.4.409
- ↑ Dunbar, R. (2014). How conversations around campfires came to be. Frontiers in Psychology, 5, 1135. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2014.01135
