InnerMotion - Guideboken - Hvorfor jeg skrev denne guideboken
Det hele startet en kveld i 1993. Jeg var en rastløs trettenåring, summet av forventning til min aller første rave. Mens jeg sto på rommet mitt, usikker på hva jeg kunne forvente, kom storesøsteren min inn, smilte og ga et enkelt råd: «Bare lukk øynene, lytt til musikken og dans.» Jeg fulgte rådet hennes, og det var akkurat det jeg trengte. Jeg hadde sjelden danset til den typen musikk før, men den kvelden, mens de elektroniske rytmene fylte rommet, lukket jeg øynene og begynte å bevege meg. Det føltes fantastisk, og jeg elsket det umiddelbart! Det var som om noe inni meg hadde ventet på akkurat det øyeblikket. Jeg forsto det ikke den gangen, men den kvelden tente en forbindelse til musikk og bevegelse som skulle forme resten av livet mitt.
Fra det øyeblikket av ble technoklubber mitt fristed og min skole. Hver kveld jeg tilbrakte med dans introduserte meg for et levende samfunn – en utvalgt familie fylt med inspirerende mennesker og transformative ideer. Den kraftige energien fra Beograds rave-scene på 90-tallet ga det perfekte bakteppet for min vekst og utforskning. Dansing ble mer enn bare en hobby; det utviklet seg til en viktig praksis som hjalp meg med å håndtere stress, bearbeide følelser og gjenopprette kontakten med meg selv. Selv i dag, trettito år senere, er klubblivet fortsatt en viktig del av livet mitt, et kjært ritual for glede, utløsning og selvoppdagelse.
I mange år danset jeg utelukkende på instinkt, uten struktur eller veiledning. Det endret seg i 2016, da reisen min tok en kraftfull ny retning takket være min psykoterapeut og mentor, Hana Stamatović. Hun inviterte meg til en av sine Open Floor-workshops som tilbød en unik blanding av bevegelse og psykologisk utforskning. Fra første økt ble jeg hekta. Jeg begynte å forstå at dans ikke bare var fysisk, den kunne være dypt helbredende, transformerende og avslørende. Hanas lære om kroppsliggjøring, jording, mindfulness og emosjonelt uttrykk traff en dyp nerve i meg, og jeg fant meg selv i å nøye dokumentere hver innsikt og øvelse, ivrig etter å holde fast ved alt jeg lærte.
En uforglemmelig workshop ble et vendepunkt i hvordan jeg forholdt meg til dans. I den siste økten av vår syv uker lange syklus ble vi invitert til å komme i kostyme som en måte å legemliggjøre og uttrykke en ny versjon av oss selv som hadde dukket opp gjennom danseprosessen. Jeg valgte å gjøre hendene mine om til levende påminnelser om alt Hana hadde lært meg, og dekket dem med symboler som dannet en slags «jukselapp» basert på notatene jeg hadde samlet gjennom årene.
I vår neste terapitime spurte Hana meg: «Hva ville du føle om å bli lærer i en praksis som dette? Du er et naturtalent. Begge foreldrene dine er lærere, og dine detaljerte notater, kombinert med ditt vitenskapelige sinn, ville gjort deg utmerket til det.» Jeg lo og sa: «Neeeei, det er ikke noe for meg – jeg kan ikke se for meg at jeg underviser en gruppe mennesker.» Likevel, i løpet av tre år, hadde alt endret seg dramatisk.
When Hana passed away on November 4th, 2022, our dance community was left heartbroken. She had a rare ability to guide people toward a deeper connection with themselves through dance. There was something extraordinary about the way she held space, it was calm, intuitive, and full of presence and love. She didn’t just teach movement; she helped people feel safe enough to be fully themselves. Through her work, many of us experienced breakthroughs we didn’t even know we needed. She was truly one of a kind. After her death, I felt a quiet but strong pull to keep exploring the knowledge about dance she had shared with me.
As I searched for deeper understanding, I was surprised to discover a significant gap in knowledge and there were very few comprehensive resources on conscious, intuitive dance. I spent hours digging through websites, articles, and videos, hoping to find something that reflected what Hana had taught us. I couldn’t find anything that captured the essence of her work. Then, at the Parallel Festival in September 2023, surrounded by beautiful music, nature, and a sense of belonging, something clicked. I would write the guide I had always needed and share this knowledge with others who might be searching too.
Fueled by years of personal notes, extensive scientific research, and relentless curiosity, I began pouring myself into this project. What started as a simple idea rapidly evolved into an ambitious mission - a comprehensive manual filled with techniques, exercises, and insights on mindfulness, embodiment, emotional connection, and transcending inhibition. Each session on the dance floor became a laboratory for testing and refining these ideas, deepening my understanding and bringing newfound joy to my own dance practice.
As my vision expanded, I realized I needed to develop new skills, especially in creating safe spaces, guiding groups, building trust, and understanding how movement can evoke deep emotional responses and altered states of consciousness. Then, in September 2024, once again at the Parallel Festival, I experienced another powerful insight: this knowledge wasn’t something to keep to myself, it needed to be shared widely. That realization inspired the creation of DanceResource.org - a non-profit, open-source platform for dancers, facilitators, researchers, and curious newcomers to explore movement as a path to self-awareness, healing, connection, and transformation. Determined to grow further, I enrolled in the Center for Integrative Development (CIR) in September 2024. A few months later, in December, I began mentorship with Alexey Kuzmin, an experienced teacher with over a decade of leading conscious dance workshops. Finally, in March 2025 - after twenty years in the IT world - I took the leap. I left my job to dedicate myself fully to the path of dance.
This guide is more than a manual; it is a testament to the transformative power of dance, a tribute to Hana’s legacy, and an invitation to anyone who has ever felt the pulse of music stirring within. My deepest wish is that through this practice, others will discover the boundless freedom and authenticity waiting to emerge from within their bodies - just as I did on that unforgettable night, all those years ago.
